Phantasmagoria undersøker ideene om sjel og ånd siden opplysningstiden, og sporene av metaforer som tradisjonelt har formidlet tilstedeværelsen av immaterielle krefter. Boken avdekker hvordan både hedenske og kristne bilder av eteriske vesener er innvevd i en logikk av forestillingsevne, hvor ånder kles i språk av luft, skyer, lys og skygge, glass, og selve eteren. Ved å bevege seg fra voks til film, tar boken for seg viktige spørsmål om fantasi og kognisjon, og utforsker de oppfattede forskjellene mellom fantasi og bedrag. Den avdekker en rekke åndelige former - engler, spøkelser, alver, revenanter, og zombier - som fortsatt er aktivt til stede i dagens kultur. Phantasmagoria viser hvordan deres transformasjoner over tid belyser forandrede ideer om selvet. Boken gir også en fortelling om midlene som er benyttet for å kommunisere slike ideer, og viser hvordan de nye teknologiene fra den viktorianske tiden ble brukt til å gestalte det usynlige og de håndgripelige, inkludert magiske lanternene.
