Boken 'Philosophy of Life' undersøker den intellektuelle bevegelsen kjent som Lebensphilosophie, som blomstret i Tyskland fra 1870 til 1920. Forfatter Frederick C. Beiser retter søkelyset mot de mest fremtredende skikkelsene innen denne retningen: Friedrich Nietzsche, Wilhelm Dilthey og Georg Simmel. Lebensphilosophie oppsto i en kritisk tid for vestlig kultur, som var preget av betydningsfulle kulturelle utviklinger på slutten av 1800-tallet, inkludert ateisme, relativisme, historicisme og pessimisme. Medlemmer av Lebensphilosophie mente at meningen med livet måtte finnes i selve livet, og de avviste relevansen av en transcendent meningsverden. For å bekrefte livets verdi, reagerte de mot Schopenhauers pessisme; de hevdet at livets gleder oversteg dets sorger, og at det finnes en uendelig verdi i å leve livet til det fulle. De utviklet en radikal individualistisk etikk som setter verdien av individuell selvrealisering over alle andre goder.
