Boken 'Plato and the Metaphysical Feminine' gir en ny tolkning av kvinners og det feminine sin rolle i Platons politiske dialoger—som 'Republikken', 'Lover' og 'Timaeus'. Forfatter Irene Han trekker veksler på Deleuze sin filmteori og Irigarays psykoanalytiske feminisme for å undersøke hvordan Plato kan leses på en ny måte. I stedet for å forsterke forskjellene mellom vitalister og Plato, søker Han å bygge bro mellom disse tradisjonene. Hun dykker ned i ambivalensen som både vitalistiske tradisjoner og tenkere som Irigaray og Derrida har overfor Platonismen. Gjennom å anvende Deleuziske og Irigarayanske konsepter på de antikke tekstene, presenterer hun en fresh tolkning av Platons filosofi med fokus på bevegelse, endring, sensualitet og det å bli. Dette skiftet retter Platons filosofi mot Heraklit snarere enn Parmenides, og setter det feminine i sentrum fremfor det maskuline, og gir rom for en mimetisk tilnærming. Boken prioriterer Heraklitiske prinsipper om bevegelse og flyt over Forms, og setter vekt på materie, følelser og det erotiske som grunnleggende elementer i filosofien.
