Boken "Reading Drama in Eighteenth-Century France" er en banebrytende studie som dykker ned i hvordan teaterstykker ble lest i Frankrike på 1700-tallet, med et særlig fokus på closet drama, som omfatter plays som er for ekstreme til å kunne fremføres på en tradisjonell scene og dermed appellerer til leserens fantasi. Denne perioden i fransk kultur, kjent som 'théâtromanie', var preget av en besettelse som strakk seg fra papir til scene. Den første delen av boken undersøker den historiske konteksten for lesing av skuespill og presenterer en teoretisk modell for å forstå denne praksisen. I det 18. århundre ble closet verdsatt som et privilegert rom for lesing. Selv om forskere ofte beskriver dette rommet som et sted for rolig refleksjon, utvikler Thomas Wynn en rammeverk – delvis hentet fra queer-teori – for å argumentere for at det også fremmer lidenskapelige og forstyrrende gleder som unndrar seg den tvingende normativiteten til teaterhuset. For å utforske den mangfoldige opplevelsen av å lese skuespill i denne perioden, henvender Wynn seg til tidsskriftet Mercure de France.
