Samuel Newlands presenterer en omfattende og nytolkende fremstilling av Spinozas metafysiske system, og undersøker hvordan dette systemet både former og blir formet av hans moralske prosjekt. Han argumenterer for at Spinoza kan leses i lys av moderne utviklinger innen analytisk filosofi, noe som gir nye innsikter i hans tenkning. Ifølge Newlands danner de konseptuelle relasjonene kjernen i Spinozas forklaringsprosjekt, som gjør det mulig for ham å forene monisme og mangfold, samt å motivere altruisme innen egoisme. Spinozas konseptualisme når sitt høydepunkt gjennom hans oppfordring til en radikal form for selvoverskridelse. Leserne inviteres til å revurdere ikke bare Spinozas prosjekt, men også verden, og muligens seg selv, i prosessen.
