Storslåtte samtidige organisasjoner ser ut til å befinne seg i en tilstand av kontinuerlig forandring. Uansett om det dreier seg om offentlige eller private organisasjoner, er ledere konstant opptatt med å implementere nye organiseringsformer, innføre nye prosedyrer eller systemer, eller endre ansattes holdninger. Slike reformer gir ofte skuffende resultater, noe som fører til at nye reformer anses som nødvendige. I denne boken tar Nils Brunsson for seg årsakene til at reformer finner sted. Han undersøker hvorfor reformer skjer når de gjør, hvordan visse ideer sprer seg på bekostning av andre, og hvilke konsekvenser de har. Brunsson legger vekt på betydningen av sosiale institusjoner, moter, og håp. Han argumenterer for at reformer ikke bare representerer forandring, men også stabilitet, og at en manglende evne til å implementere reformer noen ganger kan være en løsning heller enn et problem for organisasjoner. Brunsson har i lang tid vært en av de mest inntrengende analytikere innen organisatorisk liv, og han benytter ofte ukonvensjonelle tilnærminger. Gjennom en kombinasjon av europeiske og amerikanske tradisjoner utvikler han en særpreget stemme.
