I denne boken, som er en del av Keith Wards serie om komparativ religion, utforskes ulike religiøse syn på menneskets natur og skjebne. Forfatteren presenterer tanker fra seks sentrale religiøse tradisjoner: Advaita Vedanta, som hevder at det finnes en høyeste enhet, hvor den individuelle eksistensen bare er en illusjon; Vaishnavismen, som tror på en uendelig mengde sjeler med den ultimate skjebnen å bli frigjort fra det materielle; buddhismen, som avviser ideen om et evig Selv; de abrahamittiske tradisjonene, som ser mennesker som i hovedsak legemliggjorte sjeler; og den materialistiske tilnærmingen, som beskriver mennesker som komplekse materielle organismer. Videre analyseres indiske begreper som reinkarnasjon, karma og frigjøring fra samsara, og disse blir kritisk sammenlignet med semittiske oppfatninger om den mellomliggende tilstanden i Sheol, skjærsilden, paradiset, den ytre dom og kroppens oppstandelse. Boken vurderer også hvordan vitenskapelige teorier om kosmisk og biologisk evolusjon påvirker religiøse oppfatninger, og forsvarer en form for 'myk fremvoksende materialisme' i denne sammenhengen.
