I det 21. århundre har vi sett en økende grad av demokratisk tilbakegang, intens rivalisering mellom stormakter, hatefulle ytringer, vold, massegrusomheter og folkemord, borgerkriger, revolusjoner og motrevolusjoner, samt reaksjonære bevegelser som motarbeider rettighetene til kvinner og minoriteter. Samtidig har utviklingen av overvåkning, sensur og polititeknologier blitt mer utbredt, noe som har skapt et stadig mer repressive og farlig klima for politisk deltakelse globalt. Til tross for denne dystopiske bakgrunnen, har det også vært en økning i protester og motstandsbevegelser. Dette tilsynelatende paradokset har ført til en rekke spørsmål blant allmennheten, akademikere og beslutningstakere, som: Hva får folk til å motstå når de risikerer livene og levebrødene sine? Hvilke handlinger velger folk for å motstå undertrykkelse, og hvorfor, og når endres motstandsstrategier? Hva fører til samarbeid eller konflikter i hvorvidt, og hvordan, man skal motstå? Når og hvorfor eskalerer eller avtar motstand under undertrykkende forhold? Dette redigerte verket tar for seg disse komplekse temaene og gir en dypere forståelse av motstandsprosesser i moderne samfunn.
