Resurrection (1899) er det siste av Tolstojs store romaner. Romanen skildrer en adelsmanns forsøk på å tilgi og redeeme den lidelsen han påførte en ung bondejente som ender opp som fange i Sibir etter hans ungdommelige utskeielser. Tolstojs visjon om frelse gjennom kjærlighetsfull tilgivelse, samt hans fordømmelse av vold, preger hele verket. Historien er både en nærgående psykologisk fortelling om skyld, sinne og tilgivelse, og samtidig en bred beskrivelse av det sosiale livet i Russland mot slutten av det 19. århundre. Den bærer tydelig preg av forfatterens oppgitthet over de sosiale urettferdighetene i den verden han levde i. Denne utgaven oppdaterer en klassisk oversettelse, og inneholder forklarende noter samt en omfattende introduksjon basert på den nyeste forskningen på feltet.
