Boken "Return to Meaning" argumenterer for at vi ikke bare er vitne til en nedgang i kvaliteten på samfunnsvitenskapelig forskning, men en proliferasjon av meningsløs forskning som i liten grad bidrar til samfunnet, og har begrenset verdi for forfatterne selv – bortsett fra til å sikre seg ansettelse og forfremmelse. Den voldsomme økningen i publiserte arbeider, spesielt innen samfunnsvitenskap, skaper et støyende miljø som vanskeliggjør meningsfull forskning, ettersom forskjellige stemmer konkurrerer om å fange oppmerksomheten, om så bare for et kort øyeblikk. Eldre, mer betydningsfulle bidrag blir lett oversett, da fokuset er på å skrive og publisere, snarere enn å lese og lære. Dette fører til en utbredt kynisme blant akademikere når det gjelder verdien av akademisk forskning, inkludert deres egen. Publisering oppfattes som et spill med tilfeldige treff og bom, uten iboende mening eller verdi, og uten bredere sosiale formål. Akademikere driver med forskning for å bli publisert, snarere enn for å bidra med noe meningsfullt for samfunnet. Dette beskriver det vi ser som oppkomsten av meningsløshet i akademisk forskning.
