I "Self, Value, and Narrative" forsvarer Anthony Rudd en rekke sammenkoblede påstander om naturen av selvet. Han argumenterer for at selvet ikke bare er en gitt enhet, men et vesen som former seg selv. For at dette skal skje på en meningsfull måte, må selvet ha en forståelse av det gode, som det kan bli guidet av i sin prosess med å velge hvilke ønsker eller disposisjoner det vil støtte, og hvilke det vil avvise. Dette peker på en uunnvikelig etisk eller vurderende dimensjon ved selvets eksistering, en dimensjon som også har en teleologisk karakter. Selvet konstitueres gjennom narrativesammenheng, ved å fortelle - og mer viktig, leve - sin egen historie. Flere av disse ideene har blitt utforsket av innflytelsesrike forfattere som Frankfurt, Korsgaard, MacIntyre, Ricoeur og Taylor, men Rudd utvikler disse konseptene på en måte som skiller seg vesentlig fra det som er kjent i litteraturen. Hans hovedinspirator er Kierkegaards fremstilling av selvet.
