Boken 'Shakespeare in Company' tar for seg to svært ulike aspekter av selskap. På den ene siden belyser den Shakespeares samtidige poet-og dramatikere, som Marlowe, Jonson og Fletcher. På den andre siden undersøker den bidragene fra hans medskuespillere, inkludert Burbage, Armin og Kemp. Tradisjonelt har kritikken behandlet disse to påvirkningene hver for seg, der Shakespeare enten sees i lys av den utdannede renessansekulturen, eller som en teatermann. I 'Shakespeare in Company' forener Bart van Es disse perspektivene. Han argumenterer for at Shakespeares beslutning i 1594 om å bli investor ('sharer') i den nyopprettede Chamberlain's acting company, hadde en transformativ effekt på hans skriving, som tok ham utover de konvensjonelle rammene for renessansedramatikk. Basert på den fysiske variasjonen blant hans skuespillere, utviklet Shakespeare 'relasjonelt drama', noe ingen tidligere dramatiker hadde utforsket. Boken sporer utviklingen av denne innovasjonen, og viser hvordan Shakespeare tilpasset seg endringene i teaterverdenen.
