Ved Spinozas død etterlot han seg to hovedverk som står i kontrast til hverandre. Det første verket, "Etikken", er strengt utformet i geometriske termer, med definisjoner, aksiomer og teoremer. I "Etikken" tar Spinoza leseren med på en rasjonell reise mot en endelig salighet, en form for frelse som oppnås gjennom ekte kunnskap om Gud, seg selv og sin plass i verden. Det andre verket, "Traktat om guddommelig politikk", er helt annerledes; det er delt inn i tyve kapitler. Her begynner han med en diskusjon om profeti og åpenbaring, før han går videre til en detaljert beskrivelse av Skriften og hva vi kan lære av den. Budskapet fra Skriften er klart: være lydig mot Gud og elske sin neste som seg selv. To bøker, to forskjellige argumentasjonsmetoder og to distinkte veier mot frelse, som også kan tolkes som to guder og to ulike typer frelse. Men én forfatter. Utfordringen blir da å forstå hvordan disse verkene knytter seg til hverandre.
