Nyere forskningsfremskritt har ført til en bedre forståelse av universelle egenskaper, og forklarer hvorfor faseoverganger i systemer som inkluderer magneter, væsker, flytende krystaller og superledere kan bli beskrevet med en felles teoretisk tilnærming. Denne boken gir en grundig innføring i fysikken som ligger til grunn for universalisme, før den presenterer de teoretiske metodene som i dag er tilgjengelige for å studere faseoverganger. Boken dekker tradisjonelle teknikker som mean-field teori, serieutviklinger og overgangsmatrise, samt Monte Carlo-metoden. To kapitler er viet til renormaliseringsteorien, som har vært en banebrytende utvikling innen feltet. Dette verket er nyttig som lærebok for et kurs i 'Faseoverganger', som en introduksjon for masterstudenter som forfølger forskning i relaterte felter, samt som en oversikt for forskere fra andre disipliner som arbeider med faseoverganger uten nødvendigvis å være oppdatert på de nyeste verktøyene i den teoretiske fysikkens arsenal.
