Vaughan Williams' fjerde symfoni, komplett komponert i 1935, har blitt beskrevet av Walton som den 'største symfonien siden Beethoven'. Dette verket skiller seg ut med sin skarpe og dissonante harmoniske språkdrakt, noe som står i kontrast til mye av komponistens øvrige produksjon. Den nyeste, vitenskapelige utgaven, redigert av David Matthews, vil erstatte den eksisterende OUP-utgaven fra 1935 og Eulenburg-utgaven fra 1983. Den innledende teksten inkluderer et forord, kilder og redaksjonelle metoder, samt detaljerte tekstnotater som gir dypere innsikt i musikkens struktur og kontekst.
