Tacitus' 'Germania' er det mest omfattende skriftet om de gamle germanerne som ble skrevet i den romerske perioden. Til tross for betydningen av verket har det vært relativt neglisjert i den engelskspråklige forskningen, med den siste kommentaren utgitt i 1938, og kun en håndfull studier har blitt publisert siden den tid. I løpet av de siste tiårene har det imidlertid skjedd viktige faglige utviklinger som i stor grad påvirker vår forståelse av teksten. Pågående arkeologiske undersøkelser i Vest- og Sentral-Europa har betydelig økt vår kunnskap om jernalderkulturene i disse områdene, mens nye antropologiske og litterære tilnærminger har stillet spørsmål til noen av de tradisjonelle antakelsene som tidligere har preget bruken av dette verket som en historisk kilde. Denne nye kommentaren, sammen med en omfattende innledning, gir en aktuell og helhetlig veiledning til det relevante tekstuelle og arkeologiske beviset, og undersøker også de metodologiske spørsmålene knyttet til tolkningen av dette viktige verket.
