I 'Target Centred Virtue Ethics' presenterer Christine Swanton en innovativ tilnærming til dyder, som tar steget bort fra den tradisjonelle neo-aristoteliske dydsetikken utviklet av Rosalind Hursthouse. Swanton argumenterer for at tiden er inne for å utforske nye retninger og alternativer innenfor dyderettferdigheten. Hennes 'målrettede dydsetikk' skiller seg fra den etablerte normene på to viktige måter. For det første avviser den den 'naturlige godheten' som preger den neo-aristoteliske dydsetikken, som er influert av Philippa Foot, til fordel for en 'hermeneutisk ontologi' inspirert av den kontinentale tradisjonen og John McDowell. For det andre diskvalifiserer den det velkjente 'kvalifiserte agent'-begrepet for rett handling, kjent fra Hursthouses verk, i bytte mot et målrettet rammeverk for vurdering av handlingers retthet. Swanton utvikler sin målrettede tilnærming gjennom diskusjoner om Dancys partikularisme, standardårsaker og tykkere begreper, samt kodingsevne og dens relasjoner til dyderettferdighet.
