På slutten av det andre århundre utviklet Tatian fra Assyria et nytt evangelium ved å nøye harmonisere de fire evangeliene til Matteus, Markus, Lukas og Johannes. Dette verket ble kjent som Diatessaron, et begrep som betyr 'ut av de fire' kanoniske evangeliene. Til tross for at Diatessaron sirkulerte vidt i århundrer, forsvant det i antikken. Likevel har mange gamle og middelalderske harmonier overlevd i forskjellige språk. Noen tekster er helt uavhengige av Diatessaron, mens andre har klare relasjoner til det. Selv blant kjente etterkommere av Tatian finnes det betydelige variasjoner, noe som gjør forsøk på rekonstruksjon utfordrende. I denne boken tar James W. Barker et friskt blikk på studiene rundt Diatessaron. Med en omfattende gjennomgang av tilgjengelige manuskripter til dags dato, rekonstruerer 'Tatian's Diatessaron' de komposisjonelle og redaksjonelle metodene Tatian benyttet i sitt evangelium. Ved å sortere alle eksisterende vitnesbyrd etter narrativ sekvens, blir makrostrukturen i Tatian sitt evangelium tydelig.
