John Tyndall, som vokste opp i en beskjeden bakgrunn i det sørlige Irland, ble en av de fremste fysikerne, vitenskapskommunikatorene og polemikerne i midten av den viktorianske perioden i Storbritannia. Han er spesielt kjent for sitt betydningsfulle arbeid innen meteorologi, klimaforskning, magnetisme, akustikk og bakteriologi. Blant hans banebrytende oppdagelser er den fysiske forklaringen på varmeoppvarmingen av Jordens atmosfære, som danner grunnlaget for drivhuseffekten, samt forklaringen på hvorfor himmelen er blå. Tyndall var også en ledende skikkelse innen vitenskapskommunikasjon, og tiltrakk seg store folkemengder til sine foredrag ved Royal Institution, samtidig som han aktivt deltok i Royal Society. Han beveget seg i de høyeste sosiale og intellektuelle sirklene, og var venn med kjente personer som Tennyson, Carlyle, Michael Faraday og Thomas Huxley. Tyndall var en av de mest synlige forsvarerne av en vitenskapelig verdensanskuelse i en tid der spenningen mellom voksende vitenskapelig kunnskap og teologi ble mer og mer uttalt. Gjennom sine brev og essays bidro han som en aktiv og ofte kontroversiell kommentator på de vitenskapelige debattene i sin tid.
