I boken "The Asceticism of Isaac of Nineveh" dykker forfatter Patrik Hagman ned i de ascetiske skrifter fra 600-tallet av den innflytelsesrike forfatteren Isaac av Nineveh, også kjent som Isaac syreren. Disse trakter omhandler kjerneelementene i tidlig kristen asketisme og gir en verdifull innsikt i hvordan kroppen spiller en avgjørende rolle i ulike asketiske teknikker, inkludert faste, vaktbønn og bønn. Gjennom denne utforskningen blir det tydelig hvordan den asketiske livsstilen også kan oppfattes som en form for politisk aktivitet, der den asketiske personen fungerer som et ikon – et levende bilde som reflekterer virkeligheten av Guds rike allerede i dette livet. Isaac representerer med sin tilnærming en klar distinksjon mellom Guds veier og menneskers veier. Hagman vurderer den akademiske debatten om asketisme som har pågått de siste tre tiårene, før han går videre med en dypere analyse av Isaacs tekster. Han avdekker en tydelig vektlegging av asketisme som en praksis som er både performativ, transformativ og kroppslig. Dette står i kontrast til den tradisjonelt etablerte oppfatningen om asketisme som et negativt forhold til kroppen. Gjennom Isaacs perspektiver vises en dyp forståelse av kroppens betydning i den asketiske reisen.
