Denne boken gir en grundig analyse av de internasjonale juridiske debattene som fant sted mellom 1955 og 1975, knyttet til den formelle avkoloniseringsprosessen. I en tidsperiode preget av tradisjonell europeisk imperialisme og en ny form for vestlig hegemoni ledet av USA, oppsto det avgjørende juridiske diskusjoner om hvordan en ny internasjonal rettsorden skulle se ut i en avkolonisert verden. Boken fremhever at denne epoken i sin kjerne representerer en strid, der diplomater, jurister og forskere gekampet om forutsetningene og prinsippene for internasjonal rett. I en tid hvor de europeiske maktene stod svake, stilte 'nylig uavhengige stater' og internasjonale jurister fra Sør tradisjonelle vestlige oppfatninger av internasjonale juridiske strukturer i et nytt lys, og engasjerte seg i dype kontroverser om utformingen av en ny internasjonal lov. Resultatene av denne striden har hatt varig innvirkning på verden vi lever i i dag. Bidrag fra et globalt sett av forfattere tar opp aktuelle debatter om sentrale begreper.
