Boken "Bodhicaryavatara" av Santideva, skrevet i India på tidlig 700-tall e.Kr., har blitt en av de mest populære fremstillingene av den buddhistiske åndelige veien. Verket utforsker det dype ønsket om å bli en Buddha og å redde alle levende vesener fra lidelse. En person som lever ut et slikt ønske kalles en Bodhisattva. Santideva beskriver ikke bare hva Bodhisattvaen må gjøre og bli, men han vekker også de intense følelsene av lengsel som ligger til grunn for et slikt engasjement. Hans språk har inspirert buddhister i deres religiøse liv fra hans tid og frem til i dag. "Bodhicaryavatara" er en viktig manual for opplæring, særlig blant Mahayana-buddhister, spesielt innen den tibetanske buddhistiske tradisjonen. Boken brukes fortsatt som grunnlag for undervisning av moderne buddhistlærere. Denne nye oversettelsen fra originalspråket inkluderer detaljerte kommentarer som forklarer referanser og tekniske allusjoner. Innledningen setter Santidevas arbeid i kontekst og gir for første gang en forklaring på dets betydning.
