Mer enn et tiår har gått siden Humangenomprosjektet fullførte kartleggingen av hele det menneskelige genomet. Håpet var høyt om at vi raskt ville kunne bruke kunnskapen om menneskelige gener til å takle mange arvelige sykdommer og forstå hva som gjør oss unike blant dyrene. Imidlertid viste det seg at situasjonen var mer kompleks enn antatt. Forskning har vist at vi faktisk har betydelig færre gener enn forventet – bare litt over 20 000, noe som er på nivå med fruktfluer eller ormer. Dessuten utgjorde andelen DNA som koder for proteiner bare 2%. Dette reiser spørsmålet: Er resten av genomet bare 'avfall'? Siden de tidlige dagene av Humangenomprosjektet har det skjedd mye, og det som nå kommer frem i lyset er i aller høyeste grad spennende. I boken 'The Deeper Genome' gir John Parrington en grundig forklaring på de sentrale kjennetegnene som nå avdekkes. Flere av disse, som resultatene fra det internasjonale ENCODE-programmet, er fortsatt gjenstand for debatt og kontroverser i sin rekkevidde. Parrington presenterer en oversikt over det dypere genomet, som involverer lag av regulatoriske elementer og deres betydning for vår biologiske integritet.
