Hvorfor ser vi ut, oppfører oss og føler som vi gjør? I løpet av det 20. århundre ble dette spørsmålet ofte besvart utelukkende med henvisning til to faktorer: våre erfaringer og våre gener. Imidlertid har nyere oppdagelser knyttet til hvordan gener fungerer avdekket en ny tilnærming for å forstå de utviklingsmessige opprinnelsene til våre egenskaper. Disse oppdagelsene springer ut fra det nye vitenskapelige feltet kjent som atferdsepigenetikk. Akkurat som DNA i dag er et kjent begrep, vil 'epigenetikk' også snart bli en del av vårt dagligspråk. Betydningen av atferdsepigenetikk ligger i dens evne til å forklare hvordan våre erfaringer går inn under huden vår og påvirker aktiviteten til genene våre. Takket være gjennombrudd i dette feltet, vet vi nå at de genene vi er født med ikke nødvendigvis bestemmer om vi lett blir stresset, har høy risiko for å bli syke med kreft, eller besitter en sterk intellekt. Det viktigste er hva genene våre faktisk gjør. Forskning innen atferdsepigenetikk har avdekket hvordan våre livserfaringer påvirker denne aktiviteten.
