I boken 'The Emotional Construction of Morals' stiller Jesse Prinz spørsmål ved de tradisjonelle oppfatningene om moralens natur. Han presenterer to radikale hypoteser som får støtte fra nyere forskning innen filosofi, nevrovitenskap og antropologi: for det første hevder han at moralske verdier er basert på emosjonelle responser; for det andre at disse responsene er påvirket av kultur i stedet for å være medfødt gjennom naturlig utvalg. I første del av boken argumenterer Prinz for at moral har en emosjonell grunnmur. Gjennom bevis fra hjerneskanninger, sosialpsykologi og psykopatologi viser han at når vi vurderer noe som rett eller galt, uttrykker vi egentlig våre emosjoner. Ifølge Prinz er disse følelsene ikke nødvendigvis knyttet til objektive egenskaper ved virkeligheten; det som definerer rett og galt er at folk har en tendens til å ha bestemte følelser knyttet til handlingene. I andre halvdel av boken skifter han fokus mot en forsvar av moralsk relativisme. Her argumenterer han for at moralske fakta avhenger av emosjonelle responser, og at disse variasjonene skifter mellom ulike kulturer. Prinz undersøker antropologiske data for å underbygge sine påstander.
