De første filosofene banen veien for Platons og Aristoteles' arbeid, og dermed for hele den vestlige filosofien. Aristoteles hevdet at filosofi begynner med undring, og de første vestlige filosofene utviklet teorier om verden som både uttrykker deres følelse av undring og deres intuisjon om at verden bør være forståelig. Men deres prosjekt var langt fra begrenset til denne proto-vitenskapelige oppgaven. Gjennom Heraklits gåtefulle utsagn, Parmenides' poesi, Empedokles' tanker og Zenons paradokser, ble den vestlige verden introdusert for metafysikk, rasjonalistisk teologi, etikk og logikk. Disse tenkerne fremstår ofte som mystikere eller sjamaner like mye som filosofer eller vitenskapsfolk i moderne forstand. Fra Sofistenes refleksjoner over mennesket og dets plass i verden oppstod også en interesse for språk, samt politisk, moralsk og sosial filosofi. Dette verket inneholder oversettelser av alle de mest betydningsfulle fragmentene fra de presokratiske tenkerne.
