I denne grundige studien undersøker Brian Cummings litteraturens rolle under reformasjonen, med fokus på hvordan diskusjoner om bibelsk betydning og litterær tolkning påvirket den nye teologien, samt hvordan utviklingen innen teologi igjen påvirket litterære praksiser. Første del retter oppmerksomheten mot Nord-Europa, der forholdet mellom renessansehumanisme, med særlig vekt på Erasmus, og religiøse ideer, spesielt Luther, blir vurdert på nytt. I de påfølgende delene analyseres Tudor- og tidlig Stuart-England. Den andre delen beskriver fremveksten av teologi på folkemål og protestantisk kultur i lys av fundamentale endringer i forståelsen av det engelske språket. Den tredje delen fokuserer på engelsk religiøs poesi, med representanter som Donne, Herbert, og i en epilog, Milton, som et resultat av disse endringene. Cummings kombinerer sjangre og skrivestiler som vanligvis holdes adskilt, inkludert dikt, preker, traktater og kommentarer, og tilbyr en betydelig revurdering av den litterære produksjonen i denne intense, verbale og kontroversielle perioden.
