"The Logical Renaissance: Literature, Cognition, and Argument, 1479-1630" gir en dyptgående og innovativ utforskning av den tidlig moderne engelske litteraturens komplekse forhold til logikk. Dette er den første omfattende analysen som avdekker den sene middelalderens og tidlig moderne tiders forståelse av logikk - en distinksjon som ofte har blitt oversett innen litteraturkritikken. Tidligere er logikk gjerne fremstilt som et rigid og formelt aspekt, enten som et overdrevent komplekst levn fra middelalderens filosofi som ble erstattet av retorikk, eller som en forenklet form av Ramist-pedagogikk uten verdifull kreativ inspirasjon. Ettenhuber utfordrer disse konseptene ved å vise at tidlige moderne forfattere oppdaget logikk som en dynamisk og praktisk kunstform, som åpnet for rike muligheter for kreativt engasjement og kunstnerisk tilegnelse. Boken innledes med en klar og tilgjengelig introduksjon til de logiske begrepene og terminologiene som vil veilede leseren gjennom diskusjonen. Den dokumenterer også endringer i logikkundervisningen fra slutten av det femtende århundre til tidlig på 1600-tallet, før den går videre til å presentere en dypere forståelse av hvordan disse ideene har formet litterære uttrykk.
