I boken 'The Measure of Things' utforsker forfatteren Bradley H. Cooper den langvarige filosofiske debatten mellom forskjellige syn på menneskets rolle i forståelsen av virkeligheten. Særlig fokuserer han på skillet mellom humanistene, som hevder at 'mennesket er målestokken for allt', og deres motstandere, som argumenterer for at verden eksisterer uavhengig av menneskelige perspektiver og interesser. I de tidlige kapitlene kartlegger Cooper utviklingen av humanismen fra middelalderen, gjennom renessansen, opplysningstiden og den romantiske perioden, og helt frem til dens mest raffinerte form i det tjuende århundre, kjent som 'eksistensiell humanisme'. Selv om han ikke knytter denne endelige posisjonen til noen spesifik filosofi, er den nært beslektet med tenkningen til filosofer som Heidegger, Merleau-Ponty og den senere Wittgenstein. I tillegg belyser han betydningen av tidligere filosofer som William av Ockham, Kant, Herder, Nietzsche og William James. Etter å ha avvist forsøkene fra samtidige forkjempere av beskjeden eller ikke-metafysisk realisme for å oppløse motsetningen mellom humanisme og dens 'absolutistiske' rival, går Cooper videre til en dypere analyse av disse perspektivene.
