I "The Natural and the Human" presenterer Stephen Gaukroger en original fremstilling av utviklingen av empirisk vitenskap og forståelsen av menneskelig atferd fra midten av 1700-tallet. Siden det 17. århundre har vitenskapen i Vesten gjennomgått en enestående form for kumulativ utvikling, der den har blitt konsolidert gjennom integrering i og formingen av kulturen. Men på 1700-tallet ble vitenskapen frigjort fra den legitimerende kulturen som tidligere hadde gitt den en offentlig begrunnelse som en fruktbar og verdifull form for forskning. Hva holdt vitenskapen oppe fra midten av 1700-tallet til midten av 1800-tallet, da dens legitimitet begynte å avhenge av en nært knyttet forbindelse med teknologi? Svaret ligger i stor grad i et brått, men fundamentalt skifte i hvordan vitenskapelig undersøkelser ble oppfattet, fra det naturlige til det menneskelige riket. Kjernen i denne utviklingen ligger i naturaliseringen av det menneskelige; det vil si forsøkene på å forstå menneskelig atferd og motivasjoner på en ny måte.
