Siden midten av 1990-tallet har de europeiske velferdsstatene gjennomgått en betydelig transformasjon. I motsetning til etterkrigstiden, setter de i dag mindre fokus på inntektsbeskyttelse og mer på å fremme deltakelse i arbeidsmarkedet. Boken utforsker denne transformasjonen ved å fokusere på to sentrale områder innen sosialpolitikk: aktiv arbeidsmarkedspolitikk og barnepass. Over hele Europa har myndighetene investert betydelig i disse to områdene. Resultatet er en mer aktiv velferdsstat, som fremstår som en solid prestasjon, sannsynlig å overleve de turbulente årene etter krisen. Men hva ligger bak denne endringen? Gjennom casestudier av politiske utviklinger i syv europeiske land, kombinert med avansert statistisk analyse av utgiftsdata, antyder funnene at overgangen mot en aktiv sosialpolitikk delvis er en respons på endrede økonomiske forhold. Politisk konkurranse, og spesielt hvorvidt aktiv sosialpolitikk kan utnyttes til å oppnå politiske fordeler, gir oss en dypere forståelse av det særegne tverr-nasjonale mønsteret innen sosialpolitikk.
