Siden 1990-tallet har emnet kast fått en betydelig økt interesse blant forskere. Det som tidligere ble sett på som en fossil tradisjon av ritualbesatte hinduer, som nektet å erkjenne de progressive trekkene i den fremvoksende verden, har nå blitt anerkjent som en kompleks virkelighet dypt forankret i en rekke institusjoner og sosiale praksiser. Dette har tiltrukket seg akademikere fra mange ulike disipliner, inkludert sosiologi, statsvitenskap, historie, litteratur og til og med økonomi. Bak denne utvidelsen av temaet kast ligger flere faktorer – både epistemiske, empiriske og politiske. Kast blir ikke lenger forstått gjennom klassiske motsetninger som 'tradisjonell' og 'moderne', 'Øst' og 'Vest', eller 'lukkede' og 'åpne' stratifikasjonssystemer. Med den økende konsolideringen av kastrebaserte identiteter blant dem som er rangert lavere i hierarkiet siden 1990-tallet, oppstår det spørsmål om medborgerskap og verdighet, og emnet har derfor fått en ny relevans.
