I en tid der diplomatiske praksiser og kravene som stilles til diplomater endres radikalt, opplever mange utenriksdepartementer å bli hengende etter. Det er derfor avgjørende å få en dypere forståelse av de ulike kreftene som påvirker yrket. Diplomati forblir en viktig aktivitet i dagens verden, der staten fortsatt er den sentrale autoriteten. Samtidig gjennomgår praksisen for diplomati betydelige, til og med radikale, forandringer i konteksten, verktøyene, aktørene og omfanget av virksomheten. Disse endringene springer ut fra den skiftende naturen til staten og den endrede verdensordenen, samt samspillet mellom disse. En måte å beskrive denne utviklingen på er å si at vi ser en økt interaksjon mellom to former for diplomati, 'klubb-diplomati' og 'nettverks-diplomati'. Den første er basert på et begrenset antall aktører, en høyt hierarkisk struktur, som i stor grad bygger på skriftlig kommunikasjon og lav transparens; den siste derimot, er basert på et mye bredere nettverk.
