Studiet av musikk og hjernen har røtter tilbake til 1700-tallet, med tidlige bidrag fra forskere som Gall, John Hughlings Jackson, August Knoblauch og Richard Wallaschek. Disse pionerene var opptatt av å lokalisere musikalske evner i hjernen og forstå hvordan musikk blir prosessert hos både friske individer og de som lider av ulike dysfunksjoner. Siden den gang har forskningen på dette området vokst eksponentielt, spesielt fra slutten av det 20. århundre og inn i det 21. århundre. "The Oxford Handbook of Music and the Brain" framstår som et banebrytende verk som samler den nyeste forskningen om musikkens innvirkning på menneskehjernen. Boken inneholder dokumenterte bidrag fra 54 forskere fra 13 forskjellige land, og fungerer som en essensiell guide til dette raskt voksende feltet. Blant de vesentlige temaene som utforskes er forholdet mellom musikk, hjernen og kulturelle kontekster, musikkprosessering i menneskehjernen, nevrale responser på musikk, musikerens rolle og hjernefunksjon, utviklingsproblematikk knyttet til musikk og hjernen, samt musikkens påvirkning på helse.
