Den første delen av "The Oxford History of Science" forteller historien om vitenskapen fra antikken til opplysningstiden, med fokus på både østlige og vestlige tradisjoner. Dette inkluderer det antikke middelhavsarbeidet og den tidlige kinesiske kulturen, samt bytteforholdet mellom islamske og kristne lærde i middelalderen. Boken belyser også betydningen av de kinesiske oppfinnelsene av krutt, papir og trykkekunsten. I tillegg tar den for seg vitenskapelig revolusjon fra 1500- og 1600-tallets Europa og det intellektuelle klimaet i det 18. århundre. De påfølgende kapitlene konsentrerer seg om den mer spesialiserte utviklingen av vitenskapen etter slutten av 1700-tallet. Her dekkes eksperimentell vitenskap i laboratorier, fra Michael Faraday til CERN. Vi får innsikt i utforskningen av naturen, fra dristige viktorianske oppdagelsesreisende til primatologer i det 20. århundre. Boken fremhever hvordan kartleggingen av universet har utviklet seg, fra oppdagelsen av Uranus til Big Bang-teorien, samt virkningen av evolusjonære ideer fra Lamarck, Darwin og Wallace, helt frem til DNA. Den gir også et innblikk i historien om teoretisk fysikk, fra James Clerk Maxwell til kvanteteori, og presenterer en omfattende og detaljert forståelse av vitenskapens reise gjennom tidene.
