Demokratiets dilemma oppstår fra to motstridende trender. I etablerte demokratier ser vi at flere mennesker deltar i sivilsamfunnsaktiviteter, kontakter offentlige tjenestemenn, deltar i protester og benytter seg av online aktivisme samt kreative former for deltakelse. Samtidig øker betydningen av sosial status som en innflytelse på politisk aktivitet. Det demokratiske prinsippet om likestilling i stemme opplever en erosjon. De som allerede er politisk privilegerte, blir enda rikere, mens de som har behov for politisk innflytelse, får mindre stemmerett. Denne boken samler et enestående utvalg av internasjonale meningsmålinger for å identifisere de individuelle, institusjonelle og politiske faktorene som fører til disse trendene. Nye former for aktivitet stiller større krav til deltakerne, noe som hever betydningen av sosiale statusferdigheter og ressurser. Aktivitet i sivilsamfunnet bidrar ytterligere til å utvide deltakelseskløften. Nye normer for borgerskap endrer hvordan folk deltar. Generasjonsendringer og nye online former for aktivisme forsterker denne utviklingen.
