Den moderne filosofien om matematikk tilbyr et imponerende mangfold av perspektiver og tilnærminger. Blant de sentrale områdene for forskning kan vi nevne utviklingen av klassiske fundamentale programmer, analytiske tilnærminger til epistemologi og ontologi innen matematikk, samt fremskritt ved grenseflatene mellom matematikkens historie og filosofi. De som er kjent med denne disiplinen, vet imidlertid at det er en akutt behov for nye tilnærminger som legger større vekt på selve matematisk praksis. Denne boken representerer det første forsøket på å gi en sammenhengende og enhetlig fremstilling av denne nye bølgen innen matematikkens filosofi. Den innovative tilnærmingen som presenteres, er bemerkelsesverdig på to hovedmåter. For det første hevder den at det er viktige og nye kjennetegn ved moderne matematikk som fortjener filosofisk oppmerksomhet, like mye som skillet mellom konstruktiv og ikke-konstruktiv matematikk gjorde under de fundamentale debattene. For det andre påpeker den at mange emner faller utenfor ren formell logisk behandling, noe som innbyr til en dypere forståelse av faget.
