Ideen om en filosofi innen palliativ omsorg tok form med Cicely Saunders' visjon for 'en god død', og fikk ytterligere utvikling gjennom Verdens helseorganisasjons (WHO) definisjon av palliativ omsorg. I dag anvendes denne tilnærmingen ikke bare for kreftpasienter, men for alle pasienter i livets sluttfase. Som denne 'palliative omsorgstilnærmingen' utvikler seg, er det essensielt å stoppe opp og vurdere dens effektivitet. Dette utgjør en filosofi for pasientomsorg og er derfor åpen for kritikk og evaluering. Ved å bruke Oxford Textbook of Palliative Medicine, 3. utgave, som hovedreferanse, presenter Randall og Downie sitt argument om at den palliative omsorgstilnærmingen har blitt for komplisert og over-profesjonalisert, noe som medfører betydelige svakheter. De undersøker rammene rundt spesialiteten – kvaliteten på livet, autonomi, verdighet, pasientsentrering, og prioriteringen av pårørende i omsorgsrammen – samt de moralske problemene knyttet til implementeringen av en slik filosofi. I denne konteksten belyser de ressursimplikasjonene av ulike tilnærminger.
