Denne boken gir en grundig oversikt over fonologien i italiensk språk. Den dekker ulike analyse-nivåer, som strekker seg fra enkeltlyder til frasenivå. Fokus er rettet mot de mest utbredte trekkene ved språket, som reflekterer betydelig regional og sosial variasjon, samt de mest fremtredende mønstrene som er begrenset til spesifikke regioner. Martin Krämer presenterer en kritisk vurdering av den generative litteraturen om italiensk fonologi, hvor han tar opp aktuelle debatter innenfor feltet. Han vurderer både spesifikke og generelle teoretiske interesser, og tilbyr en kombinasjon av sammenfatninger og originale analyser. Hans fremstillinger av de viktigste aspektene og karakteristikkene ved italiensk fonologi skjer innenfor rammen av Optimalitetsteori. Likevel holder han de formelle aspektene og teoriinterne spørsmål til et minimum og skiller dem klart fra presentasjonen og beskrivelsen av dataene. Dermed er hans forklaringer fullt ut tilgjengelige for studenter og forskere som ikke er kjent med eller ikke abonnerer på teorien. Boken består av individuelle kapitler som gir dypere innsikt i temaene.
