Boken "The Politics of Wounds" undersøker opplevelsene til militære pasienter under første verdenskrig, med fokus på medisinsk evakuering fra frontlinjen, krigsbehandling og det sosiale miljøet i militærsykehus. Nærheten til krigen og det enorme antallet sårede førte til en økt offentlig bevissthet om krigens konsekvenser, noe som gav alvorlige politiske følger. Soldatene, ofte omtalt som 'våre sårede', fikk en sentral plass i samfunnet, der de ble et symbol på krigens foranderlige betydning, noe som førte til motstridende reaksjoner av medfølelse, heltemot og kritikk. I tillegg vekket sårene både romantiske og seksuelle følelser. Denne boken avdekker det paradoksale i at borgerkrigerne ble møtt med et stadig voksende politisk press, samtidig som det oppsto en økning i medisinsk humanitær innsats og frivillig arbeid relatert til krigen. De fysiske uttrykkene og de gripende lydene fra de lidende mennene krysset klassegrensene og førte til en overbevisning om pasientrettigheter, som til tider var i konflikt med gjeldende normer.
