Alle kjenner til følelsen av smerte. Enten det er skrapte knær, tannverk, migrene, fødsel, kreft, hjerteinfarkt eller hjertesorg - smerte er en integrert del av livene våre. Vi ser også andre lide, ofte våre kjære, og vi opplever en form for medfølelse med dem. Det kan være fristende å tenke at dette er hele historien: 'smerte er smerte, og det er ikke mer å si om det'. Men slik er det ikke. Faktisk har måten mennesker reagerer på det de beskriver som 'smertefullt' endret seg betydelig over tid. På atten- og nittenhundretallet trodde folk at smerte hadde en spesifikk (og positiv) funksjon - det var et budskap fra Gud eller Naturen; det kunne fullkommengjøre sjelen. 'Led i dette livet, så vil du unngå lidelse i det neste.' Å underkaste seg smerte var en nødvendighet. Dette står i kontrast til forståelsen i det tjuende og enogtyvende århundre, hvor smerte blir sett på som en uavbrutt ondskap som skal 'kjempes mot'. Ved å fokusere på den engelsktalende verden, forteller denne boken historien om smerte.
