Denne boken gir den mest grundige redegjørelsen for omformingen av osmansk tyrkisk til moderne tyrkisk. Den bygger på forfatterens dyptgående kunnskap og erfaring med språket, samt landets historie og folk. Transformasjonen av det tyrkiske språket er kanskje den mest omfattende språklige reformen i historien. Forvandlingen begynte for alvor i 1928, da det arabo-persiske alfabetet ble forbudt og erstattet av det latinske alfabetet. Reformen ble intensivert i 1930, etter at Mustafa Kemal Atatürk proklamerte: 'Tyrkisk er et av de rikeste språkene. Det trenger bare å brukes med omtanke. Tyrkernes nasjon, som er i stand til å beskytte sitt territorium og sin storslåtte uavhengighet, må også frigjøre sitt språk fra fremmedspråkets åk.' Følgelig ble alt arabisk og persisk vokabular straks erstattet av ord hentet fra folkelig tale, gjenopplivet fra gamle tekster, eller laget fra innfødte røtter og suffikser. Et aspekt ved reformen ble ansett som katastrofalt av forfatteren.
