I boken 'Theories, Sites, Toposes' utforsker Alexander Grothendieck den dyptliggende forbindelsen mellom ulike grener av matematikken, og beskriver topos som 'sengen eller den dype elven der geometri og algebra, topologi og aritmetikk, matematisk logikk og kategoriteori, den kontinuerlige verden og den diskrete strukturen møtes'. Grothendieck har utviklet et begrep som omfatter essensen av matematiske situasjoner fra de mest fjerne områder, og han benytter et språklig uttrykk rikt på geometriske resonanser. Målet med denne boken er å presentere en teori og flere teknikker som gir substans til Grothendiecks visjon, ved å bygge videre på prinsippene for klassifiserende topos slik de er forstått av kategoriske logikere. Boken viser hvordan matematiske teorier, formalisert innen førsteordens logikk, gir opphav til geometriske objekter kjent som 'sites'. Overgangen fra sites til deres tilknyttede toposes representerer et viktig skifte fra den logiske presentasjonen av teorier til deres matematiske innhold.
