Epistemologi er for tiden et emne i stor utvikling. Ifølge den tradisjonelle fortellingen har kunnskap siden Platon blitt forstått som berettiget sann tro; men i 1963 utløste Edmund Gettier en betydelig krise i denne tilsynelatende tradisjonelle definisjonen. Seks tiår senere står vi fremdeles overfor utfordringer ved å definere hva som skal til for at tro skal bli til kunnskap, nå med stadig flere moteksempler og anklager om sirkularitet. I møte med denne vedvarende vanskeligheten, har ledende filosofer begynt å utforske alternative forståelser av kunnskap. Denne banebrytende boken tar et radikalt nytt skritt i opprøret mot post-Gettier epistemologi. Den begynner med å utfordre den overforenklede historien om filosofiens utvikling som danner grunnlaget for hele Gettier-paradigmet. En omfattende gjennomgang fra de før-sokratiske tenkerne til midten av det tjuende århundre viser at den såkalte 'standard' eller 'tradisjonelle' analysen av kunnskap verken er standard eller tradisjonell. Faktisk er det vanskelig å finne store filosofer opp gjennom tusenårene som har ansett kunnskap som en spesiell form.
