I boken 'Twilight of the Idols' gir Friedrich Nietzsche en forklarende innføring til sin filosofiske tankegang. Han beskriver hvordan det gamle ideologien, som han refererer til som 'idoler' – det som tidligere ble betraktet som sannhet – nå er i ferd med å falme. Verket fungerer som en komprimert og synoptisk framstilling av hans filosofi, og kan sees som en videreføring av hans tidligere arbeider, som 'On The Genealogy of Morals' og 'The Wagner Case'. Nietzsche retter sin skarpeste kritikk mot både tidløse idolater som sokratisk rasjonalitet og kristen moral, så vel som deres moderne ekvivalenter. Som en 'utidligere mann' utforsker han skyggen av det 19. århundres europeiske kultur og binder sammen filosofi, psykologi og fysiologi. Med utrettelig presisjon diagnostiserer han symptomene på dekadense, og hans stilistiske dyktighet og intense engasjement formidler en trang til å avdekke det 'demoniske' ved vår tid.
