Orientalisme er et system av sannheter som skaper en forståelse av verden basert på en distinksjon mellom 'Vest' og 'Øst', en oppfatning som strekker seg tilbake til krigene mellom grekerne og perserne. Denne ideen omfatter også et institusjonalisert samfunn av eksperter som med autoritet representerer denne verdenen av øst og vest. Dette kommer spesielt til uttrykk i media og politiske diskusjoner om de islamistiske kildene til terrorisme. Denne boken inneholder en rekke bidrag som nøye utforsker tre sentrale dimensjoner i forholdet mellom orientalismen og krig. Den første dimensjonen handler om hvordan representasjoner av 'Selv' og 'Andre' påvirker deltakelsen av orientalismen i krig, noe som blant annet preger mediedekningen av krigen mot terror. Den andre dimensjonen undersøker hvordan krig fungerer som en drivkraft for fremveksten av orientalismen, hvor ulike vestlige og østlige identiteter blir definert gjennom voldelige konflikter og blir tatt for gitt. Den tredje dimensjonen fokuserer på det motsatte forholdet: hvordan orientalisme influerer krigsforhold og narrativer.
