Moralfilosofer er enige om at velferd har betydning, men de er uenige om hva velferd egentlig er, og hvor mye det betyr. I boken ‘Welfare, Happiness, and Ethics’ presenterer Wayne Sumner en original teori om velferd, der han utforsker dens natur og diskuterer dens betydning. Gjennom sin analyse vurderer og avviser han alle kjente rivaliserende teorier, både objektive og subjektive, inkludert hedonisme samt teorier basert på ønsker eller preferanser. Sumners egen teori knytter velferd nært til lykke eller livsfornøyelse. Professor Sumner går deretter videre til å forsvare welfarismen, hvor han argumenterer for at velferd er den eneste grunnleggende etiske verdien, og det eneste vi har en moralsk grunn til å fremme for sin egen skyld, til tross for den verdimangfoldet som i dag dominerer moralfilosofien. Boken avsluttes med en diskusjon av konsekvensene av denne teorien for både etisk og politisk teori.
