Boken "Well-Being and Death" utforsker dype filosofiske spørsmål om død og det gode liv. Hva er det som gjør at et liv går bra? Er døden nødvendigvis en dårlig ting for den som dør? Hvordan kan det i så fall være tilfelle når vi forsvinner fra eksistens ved døden? Ben Bradley tar opp problemstillinger som: Er det verre å dø som spedbarn sammenlignet med å dø som ung voksen? Er det også skadelig for dyr og foster å dø? Kan døde mennesker bli skadet? Og finnes det måter å gjøre døden mindre negativ for oss? I boken argumenterer Bradley for at nytelse, snarere enn oppnåelse eller oppfyllelse av ønsker, er det som virkelig gir livets mening. Han hevder at døden generelt er en ulempe for den berørte, ettersom den fratar individet muligheten til å leve et godt liv. Døden er spesielt vanskelig for ofrene i de øyeblikkene de ville ha levd godt. Videre synliggjør han at døden er mer tragisk jo tidligere den inntreffer; det vil si at det er verre å dø som spedbarn enn som voksen. Bradley påpeker også at dødsfall i dyre- og fosterverdenen er like tragiske som de er for voksne mennesker. Til slutt konkluderer han med at hendelser som skjer etter noens død, ikke kan påføre den avdøde skade.
