I "Zofloya, eller Maureren" fra 1806 tar Charlotte Dacre leseren med på en dramatisk reise gjennom syndens mørke stier. Handlingen utspiller seg i Venezia på slutten av det 15. århundre og følger Victoria di Loredani, en bortskjemt datter av velstående aristokrater. Gjennom fortellingen vitner vi om hennes forvandling fra en privilegert tilværelse, til en brutal tilstand av overgrep og fangenskap, før hun går ned i en dyp kriminell verden under Satans våkne blikk. Dacres narrative er en intens utforskning av Victoria, som beveger seg fra å være lik de livlige heroinene i Ann Radcliffes verk, til å bli fullt bevisst sin egen fall fra dyd. Bokens mest dristige aspekt er Victoria's intense seksuelle tiltrekning til sin mauriske tjener Zofloya, en tiltrekning som utfordrer sosiale og rasemessige tabuer. Ved sin første utgivelse skapte romanen mindre skandale, men har siden fått en betydelig innflytelse på forfattere som Byron og Shelley. Til tross for dens viktighet har "Zofloya" vært urettferdig oversett, og presenterer en fascinerende kritikk av samfunnets normer og moral.
