I "Øyet og ånden" utforsker Maurice Merleau-Ponty de intrikate forbindelsene mellom malerkunstens utfordringer og kroppens mysterier. Boken belyser hvordan det fysiske nærværet av kroppen kan gi en unik innsikt i kunstnerens måte å oppfatte og fremstille verden på. Ved å hente inspirasjon fra omgivelsene forvandles maleren til et medium som skaper kunstverk fra sin egen kropplige erfaring. Merleau-Ponty beskriver maleren som en mester i å tolke virkeligheten kun ved hjelp av sine øyne og hender, uten noen annen metode enn den han tilegner seg gjennom kontinuerlig observasjon og maling. Den vedvarende jakten på å uttrykke "verdens øyeblikk" leder oss inn i spørsmålet om hvilken kunnskap maleren besitter; det er ikke en vitenskap som objektiverer virkeligheten, men snarere en som følger verden i dens omforming. Gjennom analysen av Cezannes verk, spesielt "Montagne Sainte-Victorie", oppfordrer Merleau-Ponty leseren til å oppleve disse åndelige og visuelle øyeblikkene på nytt, og forstår dem som evig relevante og tilgjengelige hver gang vi står foran hans bilder.
